.. er det mange tanker, lite energi, og humøret svinger enormt. Jeg har unngått å skrive ned noe, fordi hadde jeg satt ord, fysisk skrevet ned tankene mine svart på hvitt, hadde alt blitt så virkelig. Så vanskelig. Om den taktikken har fungert kan nok diskuteres, så nå vurderer jeg å endre metode.

For jeg VIL kjenne på timene, ukene, månedene, få med meg at det skjer, at LIVET SKJER.

Jeg har fått meg hund. T. Han er herlig. Akkurat nå er han på overnattingsbesøk med foreldrene mine, slik at jeg skal få slappe av litt. Tidligere i dag var jeg ute å gikk tur i pøsregnet med han. Og jeg smilte litt for meg selv. Er det slik det er? Men sannheten er at det er litt bittersøtt med hunden. Jeg er glad for at det gikk, at han er her, men jeg føler meg ikke glad NOK. Er det jeg som er kravstor? Psykiateren min sa ?greier du å kjenne deg glad får vi heller ta det som en bonus?. Det gjør meg trist. Som en bonus? Hvilket liv er det? Jeg prøver å tenke på de positive tingene, at ting blir bedre, at jeg ikke er like redd som jeg har vært, at jeg hjalp til å klippe gresset for noen dager siden. For andre, for ?vanlige? mennesker er det en naturlig ting, en ting man ikke tenker noe mer over. Men for meg, jeg som har vært livredd insekt, dyr, alt som bevegde seg, naturen. Og da turte jeg ikke være ute omtrent. Så at jeg har klipt gress er en stor ting. *tenk positivt*