I dag har jeg gjort mye, sto opp «tidlig», i allefall for meg, sånn at jeg og broren min kjørte avgårde den 50 minutters lange bilturen til søstra mi på bygda, sånn at vi var der rundt klokka ti 😉 Etter det har dagen i grunn gått i ett, og det er en litt deilig følelse. Vi skulle hjelpe til å skoge, altså rydde vekk skog på tomten der de etterhvert skal bygge seg hus.Jeg har gjort omtrent ALT jeg ikke tidligere har turt, pg det er herlig å sitte med den følelsen at ting sakte, men sikkert forandrer seg. Jeg har trampa i høygress, båret greiner og gress, brukt sag og kappa greiner slik at det ble to fulle paller med ved. Og jeg har stått oppi denne hengeren som er på bildet og trampa det ned, slik at det skulle bli plass til mere. Samtidig som det fløy både fluer og mygg rundt meg. Det høres veldig rart ut, men når man har vært så plaget med diverse fobier i så lang tid, er dette et stort steg i riktig retning. Så har jeg vært innom familien til samboeren til søstra mi, hehe, lang og komplisert setning, men det heller hadde jeg ikke hatt mot til å gjøre tidligere, angsten hadde gjort det umulig.
Så hadde vi med oss tantungen vår tilbake, hun skal overnatte med besteforeldrene sine, altså mine foreldre i natt, jeg har henta Tatou med meg hjem igjen, nå sitter han på fanget mitt og straks kommer B opp og vi skal se på Skal vi danse.
Etpsyktinnblikk 