Det regner bøtter utenfor. Har allerede vært ute to ganger i dag med hunden, selv om vi sov til 10.20. Jeg er ekstremt avhenging av mye søvn, blir helt satt ut om jeg sover lite, selv om lite for meg er mye for deg.
Nå venter jeg på at søster’n skal komme og hente meg,vi skal nemlig hjem til mamma og de andre, for klokka 14 lander det et fly, der ene tantungen min som bor langt vekke kommer på besøk nå i høstferien. Regner med at han er rimelig spent, for det er første gang han reiser alene med fly, og han er ikke akkurat store karen, seks år. Han er modig. Mye modigere enn meg, selv om jeg er 21, hadde jeg aldri hatt guts til å fly alene. Jeg gjør igrunn veldig lite alene, jeg er veldig avhenging av andre, selv om jeg ikke greier å være sosial. Ironisk.
Nå når hunden har kommet, greier jeg ihvertfall å gå korte turer alene med han, og det er vel noe.
Jeg er igjen inne i en periode der jeg husker ekstremt lite, det er ekkelt og skummelt. For eksempel husket jeg ikke at jeg hadde avtalt med søstern at hun skulle komme å hente meg nå i formiddag, det kom heller ikke tilbake når det ble gjentatt nå i morges. Det er ikke noe gøy. Ha samtaler som man ikke husker, glemme alt man skal, osv..
Nå ringte mobilen, så får stikke, men regner med et lite innlegg senere i dag..
Etpsyktinnblikk 