09.10.2012

Igjen har dagen gått i ett, og nå begynner jeg å kjenne det på kroppen. Morgenen begynte noenlunde tidlig, klokka ni, da måtte Tatou ut på dotur, så fikk jeg besøk av tantungen min, og mamma i noen timer, ble med de tilbake til dem, og så ble tantungen med meg hjem igjen til meg. Vi spillte wii, leika oss med hunden, og han hadde som vanlig tusen ting og si. Gikk tur med Tatou igjen, og der møtte vi på en hundeier med en søt boston terrier. Begynner å forstå nå at når man har hund, begynner man bare å snakke med andre hundeiere automatisk. Det er liksom noe som følger med. Det er i grunnen litt kjekt. Og at jeg greier det, det er jo også en ting! Hun kunne forresten fortelle at det er valpetreff for små hunder på søndager rundt klokka ett på en lokal skole, og jeg sitter og vurderer om jeg skal tørre det. Om angsten ikke setter en stopper for det, hadde det vært gøy.  Har hatt to «pausetimer», en borte hos foreldrene mine, der jeg lånte senga til lillebroren min,  og  hadde Tatou i armkroken mens jeg prøvde å sove litt. Det gikk ikke, men det var beroligende å kjenne varmen til hunden nær meg. Gjorde det samme nå også, nettopp stått opp igjen, fikk ikke sove nå heller, kanskje like bra, siden klokka begynner å bli mye.

Zaphira (katten min), er forresten verdens beste, men hun er utspekulert til tusen. Men selv om hunden og katten innimellom fyker i hop, går det overraskende bra å ha begge to. Selv om det er mye styr til tider, er det det beste som kunne skjedd meg at jeg fikk disse to nydelige skapningene i livet mitt. De har hjulpet meg enormt begge to!

De er morsomme 🙂

Reklame

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s