I dag har jeg vært på valpetreff, jeg trossa angsten, og fikk med meg B. Vi gikk bortover mot skolen det skulle være på, men, når det var ca 30 meter igjen, måtte jeg stoppe og trekke pusten dypt, skulle jeg virkelig tørre? Det gjorde jeg, og det er jeg glad for, selv om det var like mye sosial trening for meg som for hunden. Jeg skal neste søndag også har jeg bestemt meg for, så noe må jo ha gått bra. Tatou løpte til og med fritt med de andre hundene, var litt i tvil om jeg skulle ta av han båndet, men han var kjempeflink når jeg først gjorde det, gikk fint i lag med de andre hundene, og han kom når jeg ropte. Ble nesten litt stolt, han gjorde enda et framskritt i dag også forresten, gikk nedover i trappene, det har han vært redd for før, så han har aldri gjort det, men i dag hoppa han seg nedover som om han ikke hadde gjort annet.
Nå sitter jeg og venter på at pappa skal komme, han skal vise meg litt med gitaren. Prøvde litt på egenhånd, men det gikk så som så… Så skal jeg på landet igjen, til søstern, fast på søndag og mandag, det skal bli kjekt selv om jeg er litt sliten, og dagen i morgen kommer til å gå litt fortere i svingene enn jeg kanskje ville ha valgt det selv, i og med at det blir en baby og en gutt på tre år, i tillegg til hunden.
Litt morsom situasjon som jeg kom på, det har begynt å jobbe en ny person her på huset, og da hun spurte meg om hva annet jeg likte enn dyr, måtte jeg le litt inni meg. Ble nesten litt satt ut, det spørsmålet hadde jeg aldri trodd ville blitt stillt til meg. Jeg har jo vært LIVREDD alt som beveger seg, fugler, katter, hunder, ALT, alle typer kjæledyr. Og nå sitter jeg her, som stolt *mamma* til verdens snilleste katt, og verdens skjønneste rakkerhund, og kan ikke forestille meg hvor jeg hadde vært uten dem. De betyr alt for meg nå. Er også litt stolt av at jeg er den første i min kommune som noensinne har fått lov til å ha hund i en slik bolig som jeg bor i, og en av de få som har katt. Jeg er heldig.
Etpsyktinnblikk 