STOPP

 I dag har jeg pressa meg selv litt for hardt kjenner jeg. Dagen startet etter å ha ligget i senga en halvtime etter jeg våkna, fordi jeg rett og slett ikke fant krefter til å komme meg opp. Når jeg så sto opp, var det å slenge på seg den første buksa og jakka jeg fant for å gå dagens første (do)tur med hunden. Etter han hadde fått mat, og jeg hadde vært på badet, gikk jeg dagens andre tur, jeg gikk opp bakken, og plutselig var jeg kommet nærmere og nærmere sentrum. Jeg har ikke gått alene til og i sentrum siden jeg ble syk, altså pluss, minus 10 år, så når mamma ringte og lurte på hva jeg gjorde på, og hun fikk vite hvor jeg var, ble hun rimelig overraska. Hun møtte meg sånn ca på halvveien tilbake, så gikk vi hjem til henne, der jeg etter bare en liten stund ble jeg hentet av søs og samboeren hennes, og vi gikk på jakt i sentrum etter disco(!) partysupplies. (Hun blir 30 i november, skal feire med vennene sine,discoutkledningsfest), for så å traske to og en halv time inne på en messe ,med masse utstillere, og masse folk.
Hjem igjen til mamma og de, bestillte heller discotinga fra nettet, og så hjem igjen til meg selv.. Var nede i  fellesstua ei lita stund i stad, men jeg var så sliten at jeg ikke greide å følge med på samtalen, så jeg gikk opp igjen i leiligheta mi.
Nå må jeg bokstavelig talt vente med å gjøre noe som helst, før kroppen gir meg et grønt klarsignal. Det er tankekjør til tusen nå, håper på en pause når jeg setter på tv’en og skal se norske talenter.