Dagen i dag er heldigvis litt bedre enn i går, for i gårsdagen er den verste på lenge. Jeg er fortsatt sliten, kroppen verker og jeg orker ikke stort. Men jeg bestemte meg for å ta blodprøvene i dag, så nå er i alle fall det unnagjort, Var litt sært på en god måte når jeg kom opp på legekontoret, det er jo hundrevis av folk som går dit av ulike grunner, men da jeg gikk rett igjennom skranken videre til venterommet på «bakrommet» , kom hun i skranken bort og sa etternavnet mitt og lurte på om jeg skulle ta blodprøver, hun husker meg altså for jeg hadde ikke oppgitt navnet mitt og jeg hadde ingen avtale. Og når jeg kom inn på rommet så var det heldigvis ett kjent ansikt som møtte meg, og hun var like hyggelig som alltid, sa hei «fornavnet mitt». Vi snakka både om det ene og det andre, hun fikk vite at jeg har fått meg hund, og hun fortalte om sønnen som også har hund. Hun sa hun hadde sett meg på gata en dag også. Og hun avslutta møtet med at hun håpte hun fikk sett hunden min en gang. Det er litt bittersøt, for jeg er glad for at jeg blir tatt godt vare på, men å ha vært der så mye opp igjennom årene at folk snakker slik til meg, det er litt spesielt. Hun som var med meg var også litt overraska. Men det er fint. Fint at folk bryr seg.
Tatou er med mamma i dag også, men i morgen, da skal jeg hente han, og da skal vi til bygda med søs. Jeg grugleder meg. Med maten og slikt. For det blir garantert mer enn jeg ville ha valgt selv, og i tillegg skal vi bake..
Skulle egentlig på gitarkurs i kveld også, men jeg har avlyst det. Vet ikke om jeg må avslutte hele greia, men skal ikke gjøre noe med det nå. Får se hvordan de neste ukene blir. Dessverre er de tunge tankene mange, hodet er fullt, maten går rett vest, og igjen er det lite jeg har lyst til. Å, kjære depresjon, måtte du komme akkurat nå?
Ellers ser jeg at jeg daglig har flere lesere, er det noen som leser bloggen min mer enn en gang? Altså, kommer tilbake for mer? Er det noe annet jeg skulle skrevet om, noe du lurer på?
Etpsyktinnblikk 