Overwhelmed

 

The chaos is growing bigger and greater, and I don’t know how to stop it from taking over me.

Jeg hater å gjøre folk bekymra, at alle ser på meg med triste øyne. At det er triste øyne som igjen møter deres. Jeg er på vei nedover. Er sliten, men har ikke tid til å stoppe opp, ta en pause. For selv om jeg egentlig ikke har noe jeg må rekke, ligger jeg alltid litt bak. Jeg stresser, og stresset gjør at jeg blir dårlig. Ikke vet jeg egentlig hva jeg stresser for, men stresset er jeg. 

Føler meg alene, usikker på hva jeg skal gjøre, om det er noe å gjøre. Jeg har en fantastisk familie, som selv om vi er veldig ulike, er veldig nærme. Uten dem. Ingen meg. Jeg setter stor pris på de, men jeg er så lei av å ødelegge for alle sammen. At mamma og pappa aldri blir ferdig med å være «foreldre 24/7», at de hele tiden må være der for meg. Heldigvis skal de på en tur til London sammen med et vennepar av dem, bare de to parene alene. Uten «barn»..Men søs skal komme til byen med tantungen min, og bo i leiligheta til mamma og pappa, med broren min som snart fyller 19, for å passe på meg. Passe på at jeg har det bra. Jeg som mindre enn to måneder fyller 22. Skulle ønske ting var annerledes..

 

Reklame

2 kommentarer om “Overwhelmed

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s