Faen heller, snakk om å ikke være med. Var ute å gikk kveldstur med hunden, hodet følger som sagt ikke med for tida, så når jeg kom opp igjen og skulle til å låse meg inn i leiligheta mi igjen fikk jeg meg et lite sjokk. (INNE)Katten min sto utafor på gangen UTAFOR leiligheta mi! Stakkars lille Zaphira, hun har jo ikke vært der før! Skjerpings! Det verste er at jeg ikke fikk med meg at hun også gikk ut når Tatou og jeg gikk. Lei av meg selv nå! Skal ta en sovetablett sånn at jeg sovner, og forhåpentligvis er mer tilstede i morgen.
Livet mitt har langt i fra vært en dans blant roser, det har heller vært som å løpe på torner.
Jeg var bare ett barn første gang Mørket kom og tok meg til fange. Det var dessverre bare begynnelsen på det som skulle vise seg å bli en livslang følges(u)venn ved navn Psykisk sykdom. Jeg har vært syk så lenge jeg kan huske, det friske er lenge siden, men jeg jobber ræva av meg for å få en hverdag som både er fin og håndterbar selv med sykdom på slep. Dette er min vei mot ett lysere liv og alt som skjer underveis former min historie. Bli gjerne med på reisefølget, klem Håp<3
Vis alle innlegg etter Etpsyktinnblikk
Etpsyktinnblikk 