Det har vært en lang, men samtidig fin dag. Søs og jeg tok en lang og rolig morgen, jeg våkna av mine velkjente mareritt i halv ti tiden,brukte litt tid på og komme meg, men så passet jeg tantungen min på snart 5 måneder mens søs fikk slappe av litt, og vi koste oss i lag. Helt til hun gulpa over hele meg, og da spesielt INNI bh’en min. Det er da man skjønner at det er på tide og kjøpe en ny, en som faktisk passer..Det fikk jeg også gjort senere på dagen, da vi var på et kjøpesenter fra klokka var halv to til litt over seks, søs skulle på storshopping med bursdagpenger hun hadde fått på forskudd, og det ble det også, fikk seg mye fint. Så reiste vi hjem, tok med lillebror og Tatou hjem til meg, og vi bakte cookies, oransje for anledningen, halloween. Noe smågodt ble også plassert på innsiden av magen, og det fikk bli der også. Nå kjennes det ut som om magen skal sprenges, de siste dagene med mat har blitt litt voldsomme i forhold til de siste ukene..Sånn ellers har de siste dagene vært bedre enn på en stund, med mye som har skjedd, men ting er likevel ikke tipptopp, må dessverre bare innrømme det for meg selv. Jeg er litt redd for at en av dem er tilbake, men så er jeg ikke helt sikker, eneste jeg vet er at mange av tankene mine er med bokmålsdialekt, noe jeg ikke har, vet ikke om det bare er meg selv som surrer eller om noe har kommet tilbake. Det er jo slikt man burde vite, greie å skille, men jeg gjør det bare ikke. Det er 5 dager igjen til jeg skal til psykiateren min igjen, den 6. og jeg er litt bekymra, jeg blir delt i to av hva jeg vil han skal vite, på en måte vil jeg at han skal skjønne, at jeg skal greie å prate, at jeg skal «se» litt verre ut, men jeg vet ikke..
Jeg gruer meg veldig til tallet som kommer til å møte meg i morgen tidlig, og med hyttetur med familien fra fredag til søndag, ser jeg ikke lyst på ting. Jeg tviler på at jeg greier og nå målet jeg hadde satt meg til tirsdag, men jeg skal prøve. I morgen skal jeg ha en bra dag, kanskje en flytende dag. Så får jeg gjøre det samme på mandag. Er litt sint på meg selv, stryk, veldig sint på meg selv over det som har kommet inn i løpet av de siste dagene, skulle ønske det ikke var slik. At jeg ikke tenker tusen ganger over hva jeg har spist, og at speilbildet ikke knuser meg. Faen, tenkte på det en dag, det er faktisk 11(!) år siden matstyret kom for fullt og ødela masse, og jeg fyller 22 i desember…
Etpsyktinnblikk 
❤
LikerLiker