Jeg har ikke vært på hyttetur siden jeg var ti, elleve kanskje da jeg var med en familie mamma jobba med og alt var på vei ned. På alle måter. Så dette blir min andre hyttetur noen gang, og mye av samme problematikken er fortsatt til stede i stor grad. Håper det går greit med maten, verden snurrer litt akkurat nå, regner med mamma kommer til å trykke i meg noe snart, for hun er på vei bort og vi skal på butikken og handle mat til turen. Kanskje rommet ikke spinner da.
Ønsk meg lykke til. Kanskje det blir en fin tur. Kanskje jeg skal prøve meg på ski, får se.
Livet mitt har langt i fra vært en dans blant roser, det har heller vært som å løpe på torner.
Jeg var bare ett barn første gang Mørket kom og tok meg til fange. Det var dessverre bare begynnelsen på det som skulle vise seg å bli en livslang følges(u)venn ved navn Psykisk sykdom. Jeg har vært syk så lenge jeg kan huske, det friske er lenge siden, men jeg jobber ræva av meg for å få en hverdag som både er fin og håndterbar selv med sykdom på slep. Dette er min vei mot ett lysere liv og alt som skjer underveis former min historie. Bli gjerne med på reisefølget, klem Håp<3
Vis alle innlegg etter Etpsyktinnblikk
Etpsyktinnblikk 
God tur:)
LikerLiker