Jeg våkna/ble vekt rundt klokka halv ti i morges. Og med en gang visste jeg at jeg hadde gjort en tabbe, burde bare sovet. For det er enn SÅNN dag i dag. Jeg er jo som sagt på hyttetur, og det var dekt på med svært frokostbord med mye «godt», jeg hadde ikke lyst på noe, hatet for det jeg trykte i meg i går lå som en tung klump i magen. 3(!) kakestykker for å feire mamma sin bursdag blant annet. Så jeg tok fram en nutrilettbar, spiste den og hadde null krefter, men ble mast på for å bli med i barnetrekket og prøve slalomski for første gang. Etter mye om og men ble jeg med og begynte til og med å glede meg litt. Ja, det hele endte i et panikkanfall i bakken, fikk ikke puste og begynte å gråte. Heldigvis var mannen til søs så snill at han hjalp meg ned til bunnen av det som der og da virket som en eviglang bakke. Ble kjørt tilbake til hytta og etter det har jeg næmest bare spist og spist, og enda har det ikke vært middag, de driver å lager den nå mens jeg ligger i senga og samler krefter. Håper kvelden blir bedre enn det dagen har vært så langt.
Psyk på tur
Publisert av Etpsyktinnblikk
Livet mitt har langt i fra vært en dans blant roser, det har heller vært som å løpe på torner. Jeg var bare ett barn første gang Mørket kom og tok meg til fange. Det var dessverre bare begynnelsen på det som skulle vise seg å bli en livslang følges(u)venn ved navn Psykisk sykdom. Jeg har vært syk så lenge jeg kan huske, det friske er lenge siden, men jeg jobber ræva av meg for å få en hverdag som både er fin og håndterbar selv med sykdom på slep. Dette er min vei mot ett lysere liv og alt som skjer underveis former min historie. Bli gjerne med på reisefølget, klem Håp<3 Vis alle innlegg etter Etpsyktinnblikk
Publisert
❤
LikerLiker
ekahm: Takk ❤ kvelden har heldigvis vært snillere med meg, har spillt kort og ledd. Men takk.
LikerLiker