Onsdag

Hvem og hvor vil jeg være? 

Kroppen verker, det gjør vondt overalt, særlig inni, Hvorfor vet jeg ikke. Kanskje jeg burde sagt fra. Kanskje det er en bivirkning av medisinene. Kanskje ikke. 

Om et kvarter kommer støttekontakta mi, vet ikke hva vi skal finne på. Hadde egentlig tenkt meg på butikken, at noen her på huset kunne kjørt meg, så hadde jeg sprunget inn alene. Det har ikke blitt enda, og nå er det forseint, rekker det ikke før hun kommer. I går kveld, mens jeg prøvde å få sove, fantaserte jeg om alle de helvetes gode tingene jeg skulle spise i dag. Fordi jeg ikke har spist noe særlig de siste tre dagene. Belønne meg selv, selv om jeg vet innerst inne, at noe belønning er det ikke. Jeg kommer til å få så dårlig samvittighet at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg, magen kommer til å bli dobbel så stor, ihvertfall i mitt hode, og jeg vet ikke om det beste er å beholde det eller kvitte meg med det. Nå sitter jeg her og har ikke spist på 22 timer, og vet ærlig talt ikke om det blir noe på en stund heller. For da greier jeg ikke stoppe.  Det blir for mye. Det blir for flaut å gå inn på butikken sammen med støttekontakta mi, uansett om jeg handler kjeks og sjokolade, eller om det skulle vært en nutrilettbar,

Jeg er ekkel uansett.