I wish for dreamless sleep

Jeg gruer meg til natten, til nok en natt fyllt med mareritt. Det går i perioder, har noen strekk der jeg kan sove, og våkne uten at angsten har fullstendig tak på meg og skygger for alt av glede langt utover dagen.  Men som oftest er det mareritt natt etter natt. Det er litt vanskelig å svare når folk spør meg om jeg sover. For problemet er jo at jeg sover, greier ikke våkne, er fanget i drømmer, mange ganger prøver jeg av hele mitt hjerte å våkne, komme meg vekk fra helvete som skjer om natten, men det er sjelden jeg klarer det. Jeg skriker, brøler så høyt jeg bare kan, men ingen lyd kan høres for andre.  Hodet mitt lager seg en egen verden, det er krig, det er bomber, det er alt og det er ingenting, det er død, det er liv, det er folk jeg en gang kjente, og folk jeg ikke har sett før.  Det sliter meg ut. Jeg er like trøtt når jeg våkner som når jeg legger meg. Men så er jeg jo egentlig trøtt hele dagen gjennom også da. Skulle ønske det fantes en tablett som gjorde at jeg ikke drømte. Dessverre. Den gang ei. Selv om jeg har jakta etter det, prøvd maange forskjellige, men de fleste er jo bare til innsovning, og selv om jeg trenger det og til tider, er ikke det det jeg trenger mest. Heldigvis føler jeg meg litt tryggere i natt, for det er en god person på nattevakt på huset, en som virkelig bryr seg. Føles det ut som iallefall. Han er snill, forteller om seg selv, om familien sin, om interessene sine, og spørr om mine. Takk for at du bare ikke ser på meg som diagnoser.

 

Reklame

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s