Vond dag i dag. I dag også… Jeg våkna med tanker sorte som natten, og kroppen var kjempetung, bare det å løfte av seg dyna var vanskelig. Tatou måtte i bingen sin og gå på do, for jeg maktet virkelig ikke å gå ut. Når klokka var blitt over tolv, måtte jeg ut, men jeg hadde fortsatt så lite krefter at jeg gikk ut i nattbuksa(!), og hadde på meg hette, håpte ingen skulle se meg. Litt vanskelig når jakka jeg hadde på meg var knall turkis.. Jaja. Så gikk jeg endelig(?) på butikken i halv to tida, gikk inn uten å ha noe kontroll, men greide heldigvis å ikke ta med meg hele godteavdelingen hjem, selv om det ble noe, og jeg brukte det siste kvarteret før lillebror kom å henta meg for å dra i barnebursdag, foran do.. «Sov» hele veien, både fram og tilbake fra bygda til søs, rett og slett fordi jeg ikke orka å prate. Bursdagen gikk greit, men med mye kake innabords nå har jeg det ikke så greit. Det at det ligger en pose i sofaen med kjeks, sjokolade og mozarinkaker gjør ikke saken bedre. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det, om jeg skal gå ned på kontoret, kaste det, eller spise det… Faen ta.
Gleder meg til mamma(og pappa) kommer hjem til byen vår i morgen etter å ha vært vekke siden tirsdag. Jeg er alt for avhengig av dem, er fullt klar over det, men det er sånn det er nå. Jeg er så livredd for at mamma skal bli syk og dø fra meg at jeg får helt vondt inni meg. Uten henne..
Det at det er helg ser jeg ikke på som noe postivt, liker bedre ukedagene. Da er det kjente mennesker som jobber på huset, ikke bare helgeansatte. Det er mer som skjer. Lettere å være til…
Etpsyktinnblikk 