Et dyreliv

Tenkte jeg skulle ta en liten oppdatering om denne lille rakkeren her, lenge siden jeg har skrevet noe om han, hehe. Tatou er aktiv,merk, veldig aktiv. Hadde jeg hatt fem prosent av energien hans, hadde jeg vært fullt oppegående. Men det har jeg ikke, så det å skulle ha fullstendig aleneansvar er litt umulig akkurat nå. Merka det godt når mamma (og pappa) var i London i forrige uke, og ikke kunne hjelpe til. For mamma er en god hjelp å ha når jeg ikke greier alt alene. Bare det at hun passer han i et par timer, går en tur med han når jeg ikke greier å gå ut hjelper stort. Men selv om det er et stort ansvar, mye arbeid og jeg noen ganger tenker, hva faen har jeg gjort nå når jeg har henta en hund, vet jeg at det hjelper. At han hjelper meg. Jeg får oppleve været, sett mennesker, gått turer, får rett og slett mer ut av dagen. 

I natt skal Tatou overnatte hos mamma og de, sånn at jeg forhåpentligvis kan sove litt lengre i morgen, og ikke ha noe ansvar hengende over meg.  

Tøffen. (Og til dere som mener det er feil å kle på dyr klær, så er jeg ikke enig, så det er ikke vits i å kommentere det. Hadde de protestert når jeg prøvde å ta det på, hadde saken vært en annen. Da hadde jeg ikke gjort det. Men det gjør de ikke, verken hunden eller katten. Zaphira begynner til og med med koselyder når hun får på seg en kjole, hun er oppdratt godt 😉 Og ja, det er nok flesteparten som synes at det å kle på en katt er særdeles sprøtt, og jeg skjønner tanken, men jeg bryr meg ikke. Så lenge de ikke har vondt av det,  er det jeg som bestemmer, og det er mine dyr og de betyr alt for meg.

Så i kveld og fram til i morgen er det bare Zaphira jeg kan kose med. Er hun ikke nydelig? Øynene hennes er helt spesielle, og hun i seg selv er spesiell. Hun sitter og venter utafor hvis jeg er på badet. Tror hun tror hun er litt hund 😉

Reklame

2 kommentarer om “Et dyreliv

  1. shatteredinpieces: Ja, de er helt nydelige 🙂 Ja, jeg er veldig takknemlig for at jeg får lov til å ha begge deler, jeg bor jo i en litt spesiell leilighetsituasjon, og jeg er faktisk den første i kommunen min som har fått tillatelse til å ha hund i en slik leilighet, så det i seg selv er jo litt stort. De går som oftest veldig bra sammen, men hunden kan være litt for vill til tider i følge katten, men det blir nok bedre når hunden blir litt større og ikke fullt så leken. Men når hunden ikke er her, går katten og liksom leter etter hvor hunden har blitt av, det er morsomt 🙂 Jeg fant hunden på en oppdretter som hadde katter også, så det er noe å tenke på hvis det skulle bli aktuelt for deg også en gang 🙂 Det gir en ihvertfall mye 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s