Angsten har fullstendig tak på meg nå, vet ikke hva jeg skal gjøre. Kroppen skjelver, hodet spinner, og jeg greier ikke se på tv engang. Jeg skulle være hjemme i kveld, jeg har på timeplanen min at det skal komme opp noen klokka fire og hjelpe meg å lage middag, og i dag har jeg også en tur ut for å finne på noe på programmet. Når klokka var blitt fem var det fortsatt ikke kommet opp noen, så jeg gikk ned i stua. Der satt en vikar som er her i noen uker om gangen, som jeg ikke kjenner noe til, og en annen beboer. Etter ca 4 minutt, bestemmer de seg for å gå en tur. Greit nok. Jeg gikk opp igjen. Nå er klokka straks sju og fortsatt har ingen vært oppe med meg, og jeg er et vrak. Skulle egentlig vært ute med Tatou, sånn at han får seg en tur, men det er umulig nå. Vil ikke ringe til mamma heller for da blir hun bare sint på de som jobber her, og ringer å kjefter.
Kanskje jeg burde spist noe. Men greier det ikke på eget intiativ.
Sliten
Etpsyktinnblikk 