Jeg er noen ganger lammet av redsel, angsten biter i meg, drar meg under. Noen ting er forståelige at jeg er redd, andre ting er bare merkelige. For hvem er redd for¨
-Å gå alene? Gå 300 meter alene bortover en gate har vært en for stor utfordring for meg. Det går bedre nå, nå når jeg har Tatou, likevel krever det endel av meg.
-Ta ut ting av kjøleskapet? Utløpsdatoer er noe jeg følger slavisk, helst noen dager før det egentlig går ut, da er det ekkelt, «farlig». Det som er det rare er at jeg ikke fysisk greier å fjerne tingen selv, det har vært en yoghurt, en kalkunpåleggpakke, eple, en middagsrest, diverse, men jeg lar det ligge i kjøleskapet. For det er for vanskelig å selv fjerne det. Jeg sier vært, for nå er kjøleskapet tomt bortsett fra colaen min. Jeg har latt matvaren ligge der og måttet få hjelp av andre til å tømme kjøleskapet.
– Redd for å snakke med andre? Spørre etter noe på butikken? Generelt snakke?
– Redd for støv og skitne plasser, men hvis det først er skittent greier jeg ikke selv å vaske det. Da sitter jeg heller i et skittent rom.
– Naturen, insekter, det har vært så ille i perioder at jeg ikke har greid å sitte ute på en veranda, eller på en fortauskafe, noe jeg heldigvis ikke har noe problem med nå.
– Mørket, altså mørkeredd, noe som er ganske forvridd, for jeg er redd lys også.. Leiligheten min har ingen vinduer som ikke er dekt til.
Det er mye annet jeg er redd, jeg er en ganske angstfyllt person, men med angstdempende som taes fire ganger i løpet av dagen, har jeg fått litt mer tid å være avslappet på. Noe som er herlig!
Jeg hater å være redd.
Tenkte jeg skulle skrive en liten positivitetsliste, mest for meg selv, for å se hva jeg faktisk har kommet over, hva jeg ikke er redd for lenger.
Jeg er ikke lengre redd for
Elektrisitet
Alt som går på strøm
Bruke vaskemaskin
Tørketrommel
Mikrobølgeovnen
Oppvaskmaskin
Komfyr
Skifte lyspærer
Levende lys (nå sitter jeg med et kubbelys tent på bordet, noe jeg synes er koselig)
Dyr
Å gå på do på ukjente plasser
Planter og blomster, jeg har i løpet av de siste to månedene kjøpt meg tre potteplanter som jeg har plassert i leiligheta, noe jeg er litt stolt av, for før hadde det vært umulig, og jeg liker jo egentlig godt blomster.
Jeg prøver å tenke postivt, prøver så hardt. Det har vært framskritt, jeg vet det, men det er likevel ikke nok, jeg vil ha noe mer, eller mindre, spørs hvordan man ser på ting..
Og der ødela jeg den positive tenkningen. Faen.
Etpsyktinnblikk 