Jeg holdt på å avlyse besøket til søs, faktisk så ringte jeg og sa at jeg ikke orket, vi fikk heller ta det igjen en annen dag, men HELDIGVIS greide hun å få meg til å skifte mening og nå ligger jeg på gjesterommet deres og forhåpentligvis er det ikke så altfor lenge til jeg sovner. Jeg VET at det som oftest er bedre å komme meg ut, gjøre noe og ikke bare skyve alle vekk, men det er dessverre lettere sagt enn gjort. Energinivået er fortsatt på bunn, jeg har omtrent bare sett på tv mens jeg har vært her, men det har vært deilig å få litt avledning. Nå har dessverre tankene skrudd seg på fullt og jeg prøver å ikke tenke på hva jeg har spist i kveld, alle tingene jeg må gjøre neste uke og stresse med at jeg «bare» kan sove til halv elleve i morgen og etter det er det fullt program omtrent hele dagen, med første dag på valpekurs i morgen kveld, jeg blir full av angst bare av å tenke på det. Tenk om det er i grupper? Da må jeg forholde meg både til Tatou og MENNESKER som kanskje forventer noe av meg. Håper det går bra i morgen og at jeg sovner snart, jeg er veldig trøtt…
Tanker
Publisert av Etpsyktinnblikk
Livet mitt har langt i fra vært en dans blant roser, det har heller vært som å løpe på torner. Jeg var bare ett barn første gang Mørket kom og tok meg til fange. Det var dessverre bare begynnelsen på det som skulle vise seg å bli en livslang følges(u)venn ved navn Psykisk sykdom. Jeg har vært syk så lenge jeg kan huske, det friske er lenge siden, men jeg jobber ræva av meg for å få en hverdag som både er fin og håndterbar selv med sykdom på slep. Dette er min vei mot ett lysere liv og alt som skjer underveis former min historie. Bli gjerne med på reisefølget, klem Håp<3 Vis alle innlegg etter Etpsyktinnblikk
Publisert