Veldig forvirra

Jeg vet at jeg burde legge meg, jeg trenger mye søvn og i morgen vil jeg ikke være utslitt og trøtt, det er jo søs sin bursdag. Vi skal reise inn på bygda og spise bursdagsfrokost, vi kjører herfra klokka ti, noe som stresser meg litt, fordi da må jeg opp før halv ti, og det vet jeg ikke hvordan det skal gå.. Særlig ikke når jeg ikke er noe trøtt nå. Vurderer å ta sovemedisin, men det er ikke alltid de virker når hodet er kaos og jeg ikke greier å skru det av. Og da blir jeg jo bare enda trøttere i morgen.

Hadde du spurt meg om hvordan det går vet jeg ikke hva jeg skulle svart. For dette er en rar periode. Det er bare depresjonen som har tak på meg, og maten, men jeg hører ikke stemmer. Jeg ser ikke skygger. Jeg er ikke psykotisk. Det er rart. Jeg kan ikke huske om det har vært en sånn periode før, kanskje rett før alt knuste som tolvåring, men etter det? Nei, jeg tror det alltid har vært litt av alt. Ikke bare ene delen. Og det skremmer meg litt, for hva er neste steg? Kommer jeg til å bli så dårlig at jeg er så redd at jeg ikke tørr bevege meg en millimeter fordi da skjer det noe? Kommer jeg til å bli fratatt ordene mine igjen? Kommer de til å ha fullstendig kontroll på meg? Alt bare merkelig og jeg er forvirra. Har legene tatt feil? Er jeg ikke schizofren? Har jeg blitt feildiagnosert? Eller er det rett før helvete bryter løs?

Jeg vet ikke.