Takknemlig

I dag fyller søs 30 år, og selv om hun ikke leser bloggen, og jeg absolutt ikke vil at hun skal gjøre det heller, tenkte jeg å skrive litt om hvor mye hun betyr for meg.

Du er 8 år eldre enn meg, og på mange områder har dette vært det beste som har skjedd meg, at jeg har en storesøster som er såpass mye eldre og til tider klokere enn det jeg har vært. Du har alltid vært der for meg, fra jeg var lita og helt til alt kaoset kom for fullt som 12 åring, du har vært min livredder, mitt lys. Jeg husker en høstkveld på barneavdelinga når jeg var 13 og hadde en sonde ned igjennom nesa, jeg måtte holde fast i buksa mi for at den ikke skulle dette av, du ble sint og jeg begynte å gråte. Da tok du meg på skuldrene, og vi spaserte ut i avdelingen.Jeg oppå skuldrene dine, som en toåring, men jeg lo, ekte latter, det var lenge siden.Der var det en mor og et sykt lite  barn på kanskje seks år, og moren sa, se hva hun har i nesa, hun blir nok like glad for å bli kvitt den som det du ble. Det var sant. Men det jeg husker aller best er da du sa, du får ikke forsvinne, du må love meg å ikke forsvinne. Jeg kunne ikke love deg det, likevel sitter jeg her i dag og skal snart dra for å feire at du blir 30 år. 

Jeg husker også alle turene vi har vært på,tingene vi har opplevd sammen, og alle de gangene du har fått meg til å føle meg bedre på en dum dag. At selv om du nå har flytta 50 minutt unna med bil, så sees vi hvertfall to ganger i uka, om ikke mer. At du hver dag sender en melding og spørr hvordan det går, hva jeg har gjort på, eller du forteller meg om hva lille tantunge har gjort i dag. For selv om du nå er blitt mamma, tar du fortsatt like godt vare på meg. Takk kjære søs, du er alt for meg ❤ 

Jeg er heldig.