Angsten fyllte meg opp til ørene, men Tatou måtte ut, og jeg hadde dårlig samvittighet for at det har blitt få turer som jeg har gått med han i det siste, så jeg trossa angsten, tok på meg sko, skjerf, og tok på meg musikk på ørene. Problemet var bare at jeg ikke fant de skikkelige øreklokkene, så de jeg brukte var ødelagt og musikken kom og gikk, noe som ikke gjorde turen noe lettere.Turen ble ikke den lengste, men heller ikke den korteste, nå er jeg utslitt, fysisk kvalm av all redselen, og vet ikke hva jeg skal gjøre. Tok halv ni medisinen min nå, der er det både truxal og sobril, så håper det hjelper om litt..
Angstfyllt tur ut
Publisert av Etpsyktinnblikk
Livet mitt har langt i fra vært en dans blant roser, det har heller vært som å løpe på torner. Jeg var bare ett barn første gang Mørket kom og tok meg til fange. Det var dessverre bare begynnelsen på det som skulle vise seg å bli en livslang følges(u)venn ved navn Psykisk sykdom. Jeg har vært syk så lenge jeg kan huske, det friske er lenge siden, men jeg jobber ræva av meg for å få en hverdag som både er fin og håndterbar selv med sykdom på slep. Dette er min vei mot ett lysere liv og alt som skjer underveis former min historie. Bli gjerne med på reisefølget, klem Håp<3 Vis alle innlegg etter Etpsyktinnblikk
Publisert
Etpsyktinnblikk 
Prøv å vær stolt over at du ihvertfall klarte å gå ut. Ikke noe kjekt at den ble så angstfull og at du nå er helt utslitt 😦 Håper medisinene hjelper deg litt nå!! ❤
LikerLiker
Takk ❤
LikerLiker