Jeg våkner, men er fremdeles en plass mellom virkelighet og drømmeland. Klump i magen og kroppen skjelver. Jeg er kjemperedd. Kroppen og hodet er så trøtt, men jeg vet at hvis jeg gir etter, kommer jeg bare til å dette inn i et nytt mareritt, en ny helvetesverden. Prøver alt for å våkne skikkelig, setter på musikk, leser på nettavisene, men ingenting funker, jeg MÅ våkne nå sånn at jeg kan prøve å sove litt til, klokka viser 8.17 og jeg VET at jeg trenger mer søvn. Jeg blir stressa, for i dag har jeg til og med vekkerklokke på, siden mamma skal komme og hente meg klokka elleve. Faen. Dette blir en fin dag…
Mareritt
Publisert av Etpsyktinnblikk
Livet mitt har langt i fra vært en dans blant roser, det har heller vært som å løpe på torner. Jeg var bare ett barn første gang Mørket kom og tok meg til fange. Det var dessverre bare begynnelsen på det som skulle vise seg å bli en livslang følges(u)venn ved navn Psykisk sykdom. Jeg har vært syk så lenge jeg kan huske, det friske er lenge siden, men jeg jobber ræva av meg for å få en hverdag som både er fin og håndterbar selv med sykdom på slep. Dette er min vei mot ett lysere liv og alt som skjer underveis former min historie. Bli gjerne med på reisefølget, klem Håp<3 Vis alle innlegg etter Etpsyktinnblikk
Publisert
Etpsyktinnblikk 