Hodet er fullt, jeg stresser, tenker, og blir håpløs. Det er så mye som burde vært sagt/skrevet men jeg får det ikke til. Jeg greier ikke gjøre om en tanke til en handling.
I går ettermiddag var jeg med søs og mannen til kjøpesenteret, de skulle handle inn til 30 års festen hennes som er på lørdag. Vi var innom tre matbutikker, handla stort. Det vil si, de handla. Jeg beundra. Hvordan greier folk å handle en sånn vogn, en riktig og balansert handlevogn, som blir spist på riktig måte? Etter matbutikkene gikk vi innom noen andre butikker, og jeg ble «høy». Jeg snakka høyt, lo, tøyset, var full av energi. Folk så på oss. For vi tulla veldig. Og jeg snakket kanskje i høyeste laget. Likevel var det så deilig. Så etterlengta. Selv om fallet noen timer senere ble ekstra hardt, ble timen med latter satt pris på.
I dag er det igjen null og niks med energi, noe som passer dårlig (vel, når passer det egentlig?) for eldste søstra mi er på besøk i byen her, og nå kommer mamma, søstra mi, og tantunge straks for å hente meg, vi skal til bygda til søs og hjelpe til å pynte til festen i morgen. Blir en lang dag, selv om den begynte sent. Redbull? Oh yes
Ser at innlegget ikke har så mye sammenheng, men det er dessverre slik det er nå, lite som henger sammen. Så dere får bare ta det/meg som jeg er dessverre..Kanskje det blir bedre i morgen. Kanskje ikke.
Håper du får energien fort tilbake å får en bedre dag imorgen ❤
LikerLiker