Skammen fra i går kveld sitter som en tung sten i magen, jeg greier ikke fatte det jeg gjorde. Jeg leita i søpla etter et rundstykke som jeg hadde kasta ett par dager i forveien(?). Jeg kasta det fordi jeg ikke skulle spise det, jeg kjøpte det bare fordi jeg ville få mamma til å bli stille. Men, i går kveld, når klokka nærma seg tolv, gikk jeg nedi søppelposen, leita og fant. Rundstykke smakte rart, og jeg synes det var jævlig å sitte å spise det. Men spise det gjorde jeg. Og det var ikke det at jeg ikke hadde spist før på dagen heller, neida, spist hadde jeg. Jeg er flau. Jeg er ekkel. Jeg skammer meg.
Stein i magen
Publisert av Etpsyktinnblikk
Livet mitt har langt i fra vært en dans blant roser, det har heller vært som å løpe på torner. Jeg var bare ett barn første gang Mørket kom og tok meg til fange. Det var dessverre bare begynnelsen på det som skulle vise seg å bli en livslang følges(u)venn ved navn Psykisk sykdom. Jeg har vært syk så lenge jeg kan huske, det friske er lenge siden, men jeg jobber ræva av meg for å få en hverdag som både er fin og håndterbar selv med sykdom på slep. Dette er min vei mot ett lysere liv og alt som skjer underveis former min historie. Bli gjerne med på reisefølget, klem Håp<3 Vis alle innlegg etter Etpsyktinnblikk
Publisert
Etpsyktinnblikk 