Selv om jeg ikke vet hva jeg føler om julen i år, har jeg gjort mitt beste for å få julestemning. Denne berømte julestemningen som dessverre aldri kommer til meg. Jeg gleder meg litt til jul, jeg synes førjulstiden er koselig, men skal jeg være ærlig, så gruer jeg meg litt også. Fordi jeg begynner å tenke. Alt og alle skal være så forbaska GLAD når det er jul. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare det. Og tiden fram til første desember har gått så altfor fort, det føles ut som om jeg har sovet over en måned, hele november forsvant i depresjonståka, og plutselig er det straks jul. Jeg har i allefall pynta til jul nå, selv om jeg ikke akkurat har en tradisjonell måte og gjøre det på. Det var en som kom inn i leiligheta mi og sa at det var som å komme inn i en eventyrverden. Det var litt morsomt. Jeg blir ekstremt påvirka av farger og ting/ikke ting, noe jeg heller skal komme tilbake til på et senere innlegg, men her er en liten smakebit av min lille eventyrverden 🙂
Julekalender skal alle ha, Zaphira har en med godbiter, samme med Tatou. Som sagt, man må lage seg gleder selv.
Under er bilde av pakkekalenderen jeg har fått av mamma. Takk!
Juletre må man også ha, men hvem har sagt at det må være grønt?
Jeg vet det ser dumt ut, men det er en «førevar»teknikk, passe på at nesa som gjemmer seg under papir og teip ikke blir knust av ivrig hund eller katt. Satser på at jeg kan fjerne den når det nærmer seg litt julaften.
Etpsyktinnblikk 