Du er her på foring

Ja… Det var det mannen til søs sa når jeg sa at jeg ikke kunne komme dit, fordi de alltid trykker i meg mat. Og jeg gir etter. Spiser når de spiser. Som oftest. Han er en «morroklump» som bruker humor i det meste, men det pleier å være en sannhet i det han sier også. Jeg er sliten. Kroppen min er sliten etter å gå opp og ned to kilo annenhver dag. Kroppen får aldri hvile. Og nå lurer jeg på hvordan i helvete jeg skal greie å nå målet jeg hadde satt meg til neste time hos psykiateren..Det er den ellevete om jeg ikke husker feil, og jeg vet at jeg må unngå alt som har med familie å gjøre for å nå det. De «tvinger» i meg mat med å utnytte den dårlige samvittigheten min, men det får meg bare til å hate meg selv enda mer

 

-En positiv ting er at jeg har funnet en treningsmåte som jeg mestrer, som angsten ikke setter en stopper for. Så nå skal jeg prøve så godt det lar seg gjøre å fortsette. Ironisk nok, men jeg må da altså til bygda for å føle meg komfortabel nok til å trene, da det som oftest er middelaldrende damer og eldre som er på timene der, noe som er veldig greit, for da slipper jeg å sammenligne meg med alt og alle, og det gjør ting lettere.

 

Reklame

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s