Det er visst snart jul..

..men jeg greier ikke tenke noe mer over det. Eller, tenker gjør jeg vel, men jeg kjenner ingen følelse når jeg gjør det. Det var noen som spurte meg om hva jeg ønsket meg i bursdag og julegave, og jeg ble svar skyldig. Jeg har rett og slett ikke tenkt noe på det. Har ikke hatt energi. Jeg vet at jeg får noen øreklokker av foreldrene mine til enten bursdag eller jul, og så vet jeg at jeg får kombobursdagogjulegave, en elektrisk peis til å ha på vegg av søs og familien hennes. Ellers? Jeg vet ikke hva jeg ønsker meg. Greier ikke fatte hva jeg kan ønske meg som gir meg glede, et lite smil.  Det høres helt forferdelig ut, det er et luksusproblem, men et veldig vondt problem. For jeg fortjener ingen gave. Det er ikke vits i. Jeg er nede. På vei langt nedi grøfta der jeg egentlig ikke vet noe som helst. 

Jeg har gjort mange ting for å få julestemning, bare i dag hos søs har vi bakt julemenn, og aniskringler, i går kveld lagde vi hjemmelaga karameller. Jeg har pynta leiligheta mi med julepynt, jeg har skrevet et julekort, som jeg ikke har greid å sende enda, selv om jeg burde gjort det for lenge siden for jeg vil gjerne at mottageren skal få det. Det er den fantastiske læreren det blir addressert til. Jeg åpner julekalenderen hver morgen, jeg har meldt meg inn i jysk sin julekalender og jeg svarer på spørsmålet hver dag. Jeg har bakt pepperkaker, svarte julemenn, delfiakake, sjakkruter ved to anledninger, og på søndag skal jeg til søs igjen å ha pepperkakehuskonkurranse. 

Likevel kjenner jeg ingen glede. Ikke noe hipphurra det er jul. 

Jeg er heller bare veldig sliten, og har dårlig samvittighet. For alt.