Takk kjære mamma

Glede 1 minutt

Mamma kom med en overraskelse som ble satt stor pris på når jeg møtte henne før i dag. Du skal ut å reise, så du blir på tur på bursdagen din. Vi reiser mandag 17., feirer bursdagen din på tirsdag, har onsdag til å tusle rundt og reiser hjem på torsdag den 20. Det er to flyvninger, altså ikke direkte, det er ikke USA, men det er heller ikke Norge.Du får vite det når vi sitter på flyet.  

TAKK mamma, du aner ikke hvor mye det hjelper. 

Jeg fikk et lyspunkt, noe som er snart. Jeg liker å reise, det er faktisk noe av det beste jeg gjør. Få nye inntrykk, oppleve verden.                                                                                                                              Jeg har det som regel bedre på tur enn hjemme, men jeg pleier også å dette ganske kraftig sammen når vi kommer hjem igjen fra en reise. Men det er det så absolutt verdt.

Jeg gruer meg til bursdagen min. Det gjør jeg alltid. Det kommer alltid tårer, alltid tunge tanker. Men selv om det nok kommer i år også, hjelper det på å være vekke fra vandte omgivelser.  Jeg har en misstanke om at det er Praha det er snakk om, siden hun sa at det er yndlingsbyen min i Europa, men jeg vet ikke hundre prosent. Og jeg vil heller ikke vite. Vil ha litt spenning. 

«Så nå må du våkne opp litt» sa hun når hun hadde sagt at vi skulle ut å reise.  Og det håper jeg så inderlig at jeg klarer. At turen blir vellykka, at jeg greier å kose meg, slappe av, og ha energi nok til å finne på ting. Mat stresser meg, for først er det at vi reiser til ubestemt reisemål mandagen den 17, kommer hjem igjen torsdag den 20, og reiser opp til hytta for å feire jul der på lørdag 22, og blir der til 26.. Så jah. Det stresser meg. Jeg kommer ikke til å ha kontrollen selv, jeg blir rundt folk hele tiden lenge. Og det skremmer meg. Håper det ikke blir noe tull. Krangling. Tårer. Håper det blir fred i hodet mitt.

Reklame

Publisert av Etpsyktinnblikk

Livet mitt har langt i fra vært en dans blant roser, det har heller vært som å løpe på torner. Jeg var bare ett barn første gang Mørket kom og tok meg til fange. Det var dessverre bare begynnelsen på det som skulle vise seg å bli en livslang følges(u)venn ved navn Psykisk sykdom. Jeg har vært syk så lenge jeg kan huske, det friske er lenge siden, men jeg jobber ræva av meg for å få en hverdag som både er fin og håndterbar selv med sykdom på slep. Dette er min vei mot ett lysere liv og alt som skjer underveis former min historie. Bli gjerne med på reisefølget, klem Håp<3

Publisert

9 kommentarer om “Takk kjære mamma”

  1. Dette hørtes jo bare helt fantastisk ut! Litt gøy å ikke vite destinasjonen også, men kanskje litt skummelt. Gleder meg til å høre hvor dere var når dere kommer tilbake 😀

    Liker

    Svar

  5. Det høres ut som en utrolig god mulighet til å utforde spiseforstyrrelsen og la den friske delen ta kontrollen. Prøv å la det positive kvele det negative, og prøv å fokuser på det positive i juletiden. Jeg vet at det er vanskelig, men at du er borte fra hjemmet, hverdagen, det kan gjøre det lettere. Det er nye rutiner, nye ting å forholde seg til. Det er angstfremkallende, men det utfordrer spiseforstyrrelsen, og om du prøver kan det være til din fordel! Jeg er full, så sorry om det er skrivefeil.. hehe.. glad i deg

    Liker

    Svar

  6. Åå så kjekt 😀 Praha i juletider kunne jeg virkelig tenkt meg, den byen er jo helt fantastisk. Håper du får en kjempefin tur uansett hvor dere ender opp og at dumme tanker holder seg vekke på bursdagen din. Håper også at det ikke blir for mye stress med tanke på mat. Stor klem ❤

    Liker

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

Gravatar
WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. ( Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. ( Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. ( Logg ut /  Endre )

Avbryt

Kobler til %s