Samvittigheten vinner

Jeg føler meg som blomsten ovenfor, vissen, ødelagt og snart klar til å kastes.

Gårsdagen var vond, veldig vond. Jeg brukte alle kreftene jeg hadde til å ikke gi inn for impulser. Tanker som dette fyllte meg.

Må jeg dø for å bli sett?

Men nei, jeg skal ikke, kan ikke. Det er snart jul, nyttår, og på tirsdag har jeg bursdag. Jeg skal møte 2013. Jeg kan ikke si at jeg vet hvorfor, men det har nok mye med samvittigheten min ovenfor familien min å gjøre..

Tok dobbel dose sovemedisin tidlig i går, orka ikke være våken lengre, men da jeg hadde lagt meg, og skulle bare sjekke noe kjapt, så jeg til skrekk at en her inne hadde svelgt tabletter. Ble redd for henne, men kunne ikke gjøre annet enn å prøve å få kontakt via bloggen. Heldigvis fikk jeg vite at hun kom seg til sykehuset rett før jeg sovna. Tenker på henne i dag.

Det er litt ironisk, er dere ikke enig? Vi sier til andre at de ikke må dø, at de må leve for det kommer bedre dager, det er så mye godt som skal skje når det vonde er over. Men vi greier ikke ta det innover oss selv. Jeg gjør det ihvertfall ikke..