Vekten begynte forresten med et nytt tall som første tall i morges. Noe jeg har venta på lenge, men nå når det skjedde var det ingen glede jeg følte. Jeg vet at det er sånn det funker, du har ett mål, men målet endres stadig. Been there, done that…(Too many times)
Det er 23 og en halv time siden forrige måltid, og før jeg spise det var det gått 27 timer. Da hadde jeg spist jeg en kanelsnurrbolle. Før det igjen var det nok noe av det samme. Jeg vet at jeg burde spise. men jeg vet også at jeg ikke greier det på eget intiativ. Alle måltidene mine de siste to(?) ukene har vært når jeg har fysisk blitt gitt mat, her, dette skal du spise. Nå.
Vet ikke hva jeg skal tenke. I følge psykiateren min er det bare bra å ha en sterk vilje. Det kunne han like. Problemet mitt er bare at denne «sterke viljen» min gjør det umulig å leve normalt.
Lurer på hvordan turen til *ubestemt plass* skal gå. Mamma er der hele tiden, jeg har aldri pusterom til å gjøre ting på min måte. Det går nok greit, men jeg er VELDIG nervøs for hva vekta vil vise når jeg kommer hjem igjen.
Ja, og så var støttekontakta mi innom isted, og jeg har da brukt 550 kr på løshår som hun skal flette inn i mitt eget som rastafletter. Etterhvert. Så dro vi en veldig kjapp tur innom kjøpesenteret slik at jeg fikk bytta sminka jeg hadde kjøpt, det var selvfølgelig samme dama som på mandag som var der, og hun hjalp meg med å finne en som passa. Ble Dior,410 kr, koster penger gitt.. Fikk også kjøpt julegave til mamma, så nå har jeg brukt masse penger i løpet av veldig kort tid. Og jeg skal ut å reise på mandag. Hipp hurra.
Etpsyktinnblikk 