Tired

Livet 1 minutt

Klokken er visst blitt fem, hvor dagen har blitt av vet jeg ikke, jeg har ihvertfall surret den bort og nå ligger jeg igjen i senga, veldig trøtt men får ikke sove. Kanskje like greit, sånn egentlig men det å sove vekk ett par timer frister mye.
I løpet av kvelden må jeg pakke inn siste rest av julegavene jeg har her og satser på at det ikke er noe jeg har glemt selv om jeg har det på følelsen..
Så må jeg pakke det jeg skal ha med meg til Praha, kunsten er å ikke pakke så mye i og med at jeg har planer om shopping;)
Jeg håper at jeg får litt magi over meg når vi setter oss på flyet, ENERGI :/

Middag nede i stua i kveld, skal gå ned men det frister ikke stort..

Reklame

Publisert av Etpsyktinnblikk

Livet mitt har langt i fra vært en dans blant roser, det har heller vært som å løpe på torner. Jeg var bare ett barn første gang Mørket kom og tok meg til fange. Det var dessverre bare begynnelsen på det som skulle vise seg å bli en livslang følges(u)venn ved navn Psykisk sykdom. Jeg har vært syk så lenge jeg kan huske, det friske er lenge siden, men jeg jobber ræva av meg for å få en hverdag som både er fin og håndterbar selv med sykdom på slep. Dette er min vei mot ett lysere liv og alt som skjer underveis former min historie. Bli gjerne med på reisefølget, klem Håp<3

Publisert

9 kommentarer om “Tired”

  3. shatteredinpieces: Takk ❤ Ja, jeg håper inderlig det. Tenker på deg, du må prøve å ha en så fin kveld som mulig. Og så håper jeg at du etterhvert kommer til et dps som er bra, som gir deg den hjelpen du trenger og som ser deg. Klem<3

    Liker

    Svar

  6. Håper virkelig det faller noe magiskt støv over deg, slik at turen blir nydelig og vakker – nett som du er :* ❤ Tenker så på deg, håper mat nede gikk fint – om du spiste eller ikke spiste. Bare det å delta er av og til en hersens stor påkjenning! Du er sterk, aldri glem det verdifulle du <3<3

    Liker

    Svar

  7. apologize: Takk du snille ❤ Det gikk ok, spise litt, selv om det var vanskelig. Det å delta er veldig vanskelig, men jeg presser meg selv til å gjøre det, har det som mål, være med på fellesmåltidet på lørdager. Om det er verdt det er jeg litt usikker på, om det er vits i å sitte nede og spise når det er MYE mer ubehag enn glede, men men, jeg prøver ihvertfall.

    Liker

    Svar

  8. Du er sterk, stolt over deg jeg vennen ❤ Aner du hvilken styrke du viser med at du prøver på denne måten? Nydelig er du :* Herlige deg, tenker sååå på deg! ❤

    Liker

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

Gravatar
WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. ( Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. ( Logg ut /  Endre )

Avbryt

Kobler til %s