Det snør, og jeg hadde ikke fått det med meg før jeg skulle ut med Tatou nå for en liten stund siden. Det daler ned, både jeg og hunden ble hvite av å gå turen vår. Tatou er så søt, sprang etter snøfnuggene og prøvde å fange dem. Jeg er heldig som har han. Samtidig er jeg veldig redd for at jeg ikke greier å gi han det han trenger. Han var jo på kennel nå når jeg var ute og reiste og jeg var dritnervøs for at de som driver den skulle si noe om at jeg ikke er flink nok med han, eller at han ikke er der han skal være. Heldigvis kom det ingen slike kommentarer. Det er som vanlig bare jeg som tenker det verst tenkelige.
Jeg grubler litt på hvorfor jeg ikke greier å ha noen gardiner oppe. De sier at jeg har fin utsikt. Jeg har nok det også, bor i fjerde etasje, og ser rett ut på fjell og sjø og himmel. Er det depresjonen som gjør at jeg sitter i et halvmørkt rom uten noen utsikt? Er det angst som gjør det? Tvang? Jeg vet ikke.. Vet bare at det virker umulig å ha noen vinduer med fratrekte gardiner og klar sikt til det som er utafor.
Det er trygt i mørket 
Etpsyktinnblikk 
hunder er så fine å ha. 🙂 og jeg er sikker på at du er god eier.
selvfølgelig er mørket trygt hvis du har oppholdt deg i mørket i elleve år. det er det du er vandt med, og mennesker er vanedyr, ergo vane trygt, mørket trygt. men det går jo ann å prøve med små museskritt ut mot lyset igjen? En ting av gangen, kanskje et vindu av gangen? for å komme ut av mørket må man lære seg å gå på nytt , det måtte jeg og det er ikke barebare.
take care.
LikerLiker
Nukalou: Ja, har både hund og katt og de er det beste som har skjedd meg 🙂
Du skriver noen kloke ord, skal prøve å følge dem, med små museskritt. Det tar bare veldig lang tid og jeg er litt utålmodig og lei.
Takk for fine ord ihvertfall
LikerLiker
Ja er helt sikker på at både hunden og katten har det kjempe fint hos deg. ❤
Jeg skjønner at du føler deg trygg i mørket, ingen som kan se deg da. For meg blir det på en måte litt feil å sitte i stuen med alle gardiner trekt fra og fullt dagslys inn, når jeg har det så mørkt inni meg. Men jeg prøver alltid å ha de trekt fra likevel. Begynn med museskritt som hun over skriver, kanskje med bare en ti cm av gangen. Stå på søte du ❤
LikerLiker
Cille: Takk, jeg skal prøve ❤
LikerLiker