Jah, så er det straks ett nytt år, kan ikke si at det gleder meg, men det er det som er fakta. Nyttårsaften gruer jeg meg STORT til. Jeg liker ikke den dagen., det den står for.
Jeg har «feira» nyttårsaften alene på ungdomspsyk, jeg og tre ansatte som prøvde å gjøre kvelden ok for meg, men som ikke funka. Jeg har også «feira» i Trondheim, i Tallin, i New York. Alle gangene bortsett fra NY har jeg lagt meg omtrent klokka åtte. Jeg har også «feira» her på huset, med fellesmiddag klokka sju, men også da har kvelden vært for vond til at jeg har holdt meg oppe. Lagt i senga med tårer og tenkt, godt nyttår. Jeg har innimellom «feira» hjemme hos foreldrene mine, det må sies det og.
I år skal jeg inn til søs og familien hennes på nyttårsaften, vi skal spise der inne, jeg og lillebror, og overnatte til dagen etterpå. Blir rolig, begge ungene er der, og søs og mannen kommer vel ikke til å slå seg helt løs. Jeg drikker da altså ikke alkohol. Ikke nå. Jeg har drukket,trust me, men det meste var før fyllte atten. Jeg er altså på ingen måte i mot alkohol, men har funnet ut at nå når jeg først har funnet tilbake kontrollen over meg selv vil jeg ikke gi slipp på den. Liker ikke å miste kontroll.. Liker heller ikke å bli enten kjempeglad eller kjempelei meg grunnet alkohol, falsk glede, noe som er litt ironisk i og med at jeg har stått på antidepressiva i maange år. Menmen. Sånn er det. Jeg kaller ikke meg selv for avholdsmann(kvinne), men akkurat nå velger jeg å avstå fra alkohol.
Hvert år tenker jeg at jeg ikke skal ha noe nyttårsforsett, men jeg lager de likevel og gjemmer de langt. Det har sjelden ført med seg noe godt, ett år slutta jeg i skjul med medisiner på nyttårsaften, grunnen var at de hadde gitt meg en kraftig vektoppgang, jeg orket ikke mer av det så jeg slutta, ble full av stemmer, og det hele endte tilslutt i en tvangsinnleggelse. Jeg var fjorten Jeg gikk ned, type stoppe å spise måten, men etter nok en vektoppgang, denne gangen enoorm, begynte jeg første dag i 2011 å skrive ned alt jeg spiste, jeg skulle bli sunn og gå ned i vekt. Veide 97 kg første januar, og et halvt år senere var jeg 30 kg lettere, 2011 var et fint år, men fra høsten av tok maten overhånd og nei, jeg kunne ikke si at det var sunt.I år (2012) var planen å slutte å kaste opp, spise sunt,og samtidig gå ned i vekt. Det motsatte skjedde,jeg overspiste, gikk opp elleve kilo i løpet av januar og februar og falt mer og mer inn i depresjonen. Jeg kom meg ned igjen(og lengre ned) i vekt, men maten har hatt alt for stort tak i meg.
Så jeg skal ikke ha nyttårsforsett, jeg skal ha mål. Mål som gjør at dagene ikke bare forsvinner, jeg skal ha mål som gjør at dagene som går blir til et liv. Jeg kan ikke ha urealistiske mål, det må være noe jeg kan greie å gjennomføre.
Så langt har jeg kommet fram til dette
– Jeg skal hoppe i fallskjerm ihvertfall to ganger i løpet av 2013. Jeg hoppa for første gang nå i sommer og det er det beste jeg noen gang har opplevd. Det var fra det høyeste punktet, såkalt extreme jump, men jeg er bygd sammen slik at når jeg var i fritt fall har jeg aldri vært mer rolig og tankefri. Det var herlig, jeg levde der og da, jeg følte meg av alle ting fredfull. Fucka, jeg vet, men dagen etterpå når vi skulle ha middagsbesøk av en fjern slektning i leiligheta vi leide i Miami var jeg MYE mer angstfull enn når jeg skulle hoppe ut i intet.
– Jeg skal prøve å komme meg på så mange konserter som mulig, minste antall er to. Jeg elsker musikk, det er det som gjør at jeg kommer meg igjennom dagene.
Dette er greie store mål. Lyspunkt. Men jeg trenger små mål som for meg er store. Vet bare ikke hva jeg skal tørre å satse på.
-Jeg skal ned i vekt. Basta. Men jeg skal også prøve å lage meg en middag i uka selv, noe som jeg ikke har gjort på evigheter nå.
Så er det liksom hva mer jeg skal tørre å skrive ned, for skuffelsen hvis jeg ikke greier det blir så altfor stor og ødeleggende. Samtidig trenger jeg det så innmari, å ha noe å jobbe mot sånn at nok et år ikke forsvinner og jeg står bom fast på samme sted som året før.
Noen tips, ideer, tanker, forslag? Jeg trenger hjelp.
Etpsyktinnblikk 