Berg og dalbane

Jeg hadde planer om å finne fram et gammelt bilde av noe fyrverkeri siden det er nyttårsaften, men da jeg satt å leita gjennom bildene mine fant jeg dette. Følte heller for å poste dette, det er sånn jeg føler meg.

Jeg står og ser ned i dypet, aner ikke om jeg noen gang kommer til å se noe annet.

Jeg er lei. Sliten. Og sitter på en berg og dalbane av følelser. R, nye kontakta mi kom opp akkurat og jeg snakker, smiler, ler. Forvirrende? Hell yeah. Aner ikke om det er jeg som tar feil, kanskje er det jeg som er glad. Som føler for å smile. Som ler og snakker, forteller historier. Kanskje det ikke er en maske. Eneste jeg vet er at det gjør så ufattelig vondt å puste. Åpne munnen og trekke inn luft. Det gjør vondt.

Jeg liker forresten ikke fosser. Ikke i det hele tatt. Bildet over viser eventyrlige farger, noe spennende, noe vakkert. Med en gang jeg ser en foss, kommer gamle, vonde minner tilbake. Minner om da jeg var på klassetur i tiende og alt gikk til helvete. Da jeg «rømte» fra leiren og gikk langt og lenge ned mot en foss, klatra over gjerdet som var et sikkerhetsnett, og sto og hadde ene tåa nedi vannet. Det var like før jeg lot meg dra med, det var jo det som var planen, men jeg kunne ikke. Kunne ikke gjøre det mot venninna mi, ikke slik, ikke på tur når hun var den eneste som «passa» på meg. Jeg fikk samlet meg, tårene rant,  men jeg klatra over gjerdet igjen og begynte på bakken oppover mot leiren der vi holdt til. Halvveis oppover i bakken ser jeg venninna mi og tre andre som gikk i klasse med meg og når hun så meg begynte hun å springe, og jeg sprang mot henne jeg også. «Unnskyld» hvisket jeg og hun klemte meg hardt. Hun fikk aldri vite hva jeg egentlig gjorde når jeg var vekke, men hun skjønte at det ikke var noe positivt.

Kort fortalt, jeg ble innlagt med en gang vi kom hjem igjen fra den turen..

Over til nåtiden. Årets siste dag. 2012 har kommet og gått, nå er det snart et nytt år. Ekkelt, skummelt, vondt,  for 2012 har forsvunnet ut i det blå uten at jeg egentlig kan si noe om hva dagene har blitt brukt til. De har bare blitt borte, løpt avgårde, og latt meg bli igjen på samme plass som året før.

Hipp hipp hurra, happy New Year?