Hverdag igjen

Endelig er det bare mange vanlige dager etter hverandre som venter meg nå. Det skal bli litt godt, hadde ikke orket nok en «viktig» dag, desember var full av dem, og selv om noen av dem gikk bedre enn forventet, så presset alle disse dagene meg ned, fikk tankekaoset til å kjøre i full styrke uten mulighet for å trykke på stoppknappen. I dag er jeg bare her. Jeg er her. FAEN. Jeg er her. Årets første dag, jeg føler meg tom, stappfull, sliten og forvirra, har lyst til å slappe av og ikke befinne meg inni hodet mitt, men akkurat nå virker det litt umulig. Har lyst å sette på tv’en, men det kjeder meg. Jeg kjeder meg, men orker heller ikke gjøre noe.