Kvelden har vært dum, jeg har sittet i hengestolen min med føttene tett inntil kroppen og med kjære gode Zaphira (katten min) på fanget og hørt på musikk og bare tenkt negativt, angsten herjet i flere timer.
Heldigvis kom T, en veldig snill mann på jobb nå i natt, så han har vært oppe i leiligheta mi nå i tre kvarter, gikk ned igjen akkurat, og så kommer han opp igjen om en halvtime. Det er fint at det finnes slike folk som gjør en litt tryggere og får en til å tenke på andre ting.
Før i dag har jeg både vasket (halve) leiligheta mi (med hjelp 
) og gått tur med Tatou i et naturområde som jeg var mye på når jeg gikk på barneskole og også første del av videregående. Ei som bor her på huset var med og gikk sammens med meg og kontakta for dagen, var fint selv om ingen av oss sa så mye. I ettermiddag kom mamma bort og hjalp meg med å rydde i klesskapene mine, har tre (!) av dem, og det var som vanlig fullstendig kaos i alle av dem, hehe. I kveld hadde planer om å begynne å sette sammens dette fotoalbummet som jeg har hatt planer om i lang tid, men kreftene tok slutt og jeg var låst i hengestolen.
Nå skal jeg prøve å legge meg, håper det går og at jeg ikke drømmer så mye. Lov å håpe.. Litt stressa for jeg har måttet sette på alarm til i morgen tidlig (på klokka ti ) for søs kommer og henter meg så skal vi på kjøpesenteret og se hva som er på salg. Dagen i morgen kan gjerne være bedre enn i dag. Værsåsnill.
God natt ❤
Etpsyktinnblikk 
Jeg er glad for at du har noen som gjør deg trygg der du bor.
Håper du får en drømmeløs natt og at du får en bedre dag i morgen. Klem ❤
LikerLiker