Ønske om et blinklys

Turen jeg er på krever ingen bil. Det er ingen passasjerer, og ikke noe fin utsikt gjennom et vindu. For selv om reisen jeg er på besøker mange plasser, sitter jeg likevel helt stille, sammenkrøpet i et mørkt rom. Og selv om det ikke føles slik, er det er bare tankene som beveger seg. Minner kommer fram, mennesker jeg en gang kjente sier hei, før de forsvinner, og det neste bildet dukker opp. Jeg er sliten. Kroppen er trøtt. Jeg skulle ønske at jeg faktisk satt i en bil, og at jeg kunne sette på blinklyset og svinge av veien for å sove litt. Slappe av. Få ny energi til å fortsette. Kanskje noen kunne gitt meg en ny kjørerute? Kanskje er det et kart jeg mangler, jeg vet ikke.