Drøm eller virkelighet?

En scene spilles av inne i hodet mitt, jeg ser meg selv fra utsiden der jeg sitter i badekaret som liten jente. Jeg greier ikke fastslå alderen min, men mamma kommer inn når jeg er naken så jeg kan ikke være mer enn åtte, ni?Mamma kommenterer ihvertfall ryggen min og at den er full av blåmerker og skrubbsår, hva har skjedd? Jeg ser spørrende mot henne, hæ, blåmerker? Ingenting har skjedd. Jeg ser dumt ut i luften, teite mamma. Mamma spørr flere ganger men jeg har ikke noe fornuftig å svare henne. Mamma truer med at hvis jeg ikke sier hva som har skjedd, skal hun ringe læreren min og høre hva vi har gjort på skolen i dag, om det har vært noe krangling mellom noen eller om noe anmet har skjedd i løpet av skoledagen. Men ingenting har jo skjedd sier jeg jo. Vet ikke hvorfor ryggen min er sånn. Og jeg snakker sant.

Dette er noe jeg har tenkt lenge og mange ganger på, skjedde dette virkelig eller er det bare jeg som har drømt? Scenen virker bare så ekte, jeg ser virkelig meg selv fra utsiden og jeg har hatt den samme scenen på repeat av og på opp igjennom årene. Men jeg må da ha drømt det, for jeg kan ikke huske noe mer. Tror ikke mamma ringte læreren min. Jeg må ha drømt det hele og så var det en sånn drøm man husker og har flere ganger, og i våken tillstand. Eller?
Jeg har ikke fortalt noen om dette, har ikke turt å spurt mamma i frykt for at hun kommer til å tenke seg om og så huske det hun også. At det skjedde, at jeg satt i et badekar full av skrubbsår og blåmerker uten å huske hvordan jeg fikk dem eller at jeg i det hele tatt hadde noen..