Hun så på meg med snille øyne mens hun holdt meg hardt rundt skuldrene. Er du fornøyd nå? Du er jo blitt så liten og nett. Jeg ser tilbake mot henne med et tomt blikk uten å svare. Værsåsnill, du kan jo lyve og si ja. Jeg ler og nikker med triste øyner litt oppafor den leende munnen. Nei. Jeg er ikke det. Ikke i det hele tatt. Du er så fin slik du er, ikke noe mer nå. Må nesten innrømme at jeg savner litt den gamle deg jeg sier hun mens hun viser med armene lengre og lengre ut, en stor stor kropp.
Det var dagens andre kommentar.
Den første er jeg mer usikker på hva han mente med.
Du ser så fin og ?fresh?/?frisk? ut nå om dagene. Jeg fikk ikke med meg hva det siste ordet var, og det er jo ganske stor forskjell på fresh og frisk… Han slutta ihvertfall ordrekka med husk det og ta det til deg nå da.
Etpsyktinnblikk 