Aner ikke hvordan jeg skal forholde meg til familien nå, spesielt søs og lillebror. Vet ikke om lillebror vet at dette ikke er første gangen, han var vel bare åtte, ni første gangen så vet ikke hvor mye han vet. Aner heller ikke hvordan jeg skal greie å se søs i øynene.. Hvorfor greide jeg det ikke?!?
Nå kom kontakten min akkurat inn med ei cola zero flaske OG sugerør, har mamma snakket med de eller?
Livet mitt har langt i fra vært en dans blant roser, det har heller vært som å løpe på torner.
Jeg var bare ett barn første gang Mørket kom og tok meg til fange. Det var dessverre bare begynnelsen på det som skulle vise seg å bli en livslang følges(u)venn ved navn Psykisk sykdom. Jeg har vært syk så lenge jeg kan huske, det friske er lenge siden, men jeg jobber ræva av meg for å få en hverdag som både er fin og håndterbar selv med sykdom på slep. Dette er min vei mot ett lysere liv og alt som skjer underveis former min historie. Bli gjerne med på reisefølget, klem Håp<3
Vis alle innlegg etter Etpsyktinnblikk
Jeg tenker, tenker, tenker på deg!! Jeg skjønner at det er vanskelig å forholde seg til familien din nå, jeg hadde synes det samme. Men uansett, de er nok uendelig glad for at du fortsatt er her og det er jeg også! Du er fantastisk, kjære deg ❤ Du er unik og hærlig! STOR klem ❤
Etpsyktinnblikk 
❤ ❤ ❤
LikerLiker
Tenker på deg vennen! ❤
LikerLiker
Jeg tenker, tenker, tenker på deg!! Jeg skjønner at det er vanskelig å forholde seg til familien din nå, jeg hadde synes det samme. Men uansett, de er nok uendelig glad for at du fortsatt er her og det er jeg også! Du er fantastisk, kjære deg ❤ Du er unik og hærlig! STOR klem ❤
LikerLiker