Ødelagt pc midt oppi alt- så beklager for dårlig oppdatering og ingen lesing av din blogg

Ja, som du ser på overskriften så klikka selvfølgelig dataen min i går, typisk, nå låner jeg avdelingen sin data, har også fått låne en mac av pappa, men jeg tørr ikke bruke blogg.no sidene i frykt for at de finner ut, og enten skal ha meg til å slutte å blogge – eller leser alt..Been there done that. Bloggen hjelper meg så utrolig mye, mer enn man skulle tro, den får meg til ha et lite fristed for alle tankene mine, og alle kommentarene dere gir – TUSEN TAKK, det betyr mer enn dere skulle trodd. Dataen min blir undersøkt i morgen så får håpe det ikke tar så lang tid før jeg har min egen igjen, enten den jeg hadde blir fiksa eller en ny.. Fikk også melding nå i kveld om at iphonen er kommet til butikk, så i morgen skal jeg endelig hente den.

Dette ble visst mye faktaopplysninger, kanskje jeg burde skrive litt om hvordan det går. Sånn egentlig.

Sånn egentlig er jeg veldig sliten. Humøret svinger, og tankene er som vanlig kaos. Bare litt mer enn det pleier. Har deltatt på tur, turdag her på avdelingen på onsdager, men jeg reiste med første bil tilbake – altså de andre var der lengre. Det ble litt for mye, litt for mange ukjente folk, litt for kaldt, litt for mange vonde tanker. Men seieren er at jeg i det hele tatt prøvde. Det er noe det og, selv om det er veldig patetisk. I ettermiddag så kom søs og henta meg ut en tur, vi var innom noen butikker, var koselig, selv om igjen – tankekaos. Vi snakka bare om vanlige ting. Det passer meg utmerka. Eneste hun sa var at jeg måtte være flink til å prate. Noe som for meg er veldig vanskelig..Men jeg må bare. Må bare prøve å få ut tingene slik at de kanskje kan komme med tips på noe som hjelper, noen teknikker. 

I morgest prøvde jeg å få det til sånn at de på «huset mitt» skulle komme inn med badevekta mi, meen, de ringte til avdelingen og nei, ingen vekt på meg. Det er ikke vits i å veie seg hver dag sa hun. Og det får holde med den vekta vi har her.

Ingen skjønner matproblematikken min, og jeg greier ikke fortelle hvor mye plass det tar…

Litt hulter til bultert innlegg, men mye som skjer/tanker..

Når mamma kom med mac’en i går kveld og jeg skulle logge meg på, så kom det opp et dokument der det sto

Kjære storesøsteren min

Lillebror hadde altså skrevet et langt brev om hvor mye jeg betyr for han, for alle. At vi skulle hoppe i fallskjerm sammens i 2040. Jeg gråt. Jeg gråt høyt. Besteste lillebror, som jeg gir så mye smerte. Skal legge ut brevet senere når jeg har min egen data, for å minne meg på hvor god en familie jeg har. Det er som han skrev, lettest å glemme de gode tingene.

Håper dere har en ok kveld der ute ❤