Det at denne skjønne krabaten har halvtårsbursdag i dag gjør ikke akkurat ting bedre heller. Orket bare å kjøre en biltur og få litt kos, ingen feiring eller markering eller noe. Foreldrene mine passer godt på han, det er jeg veldig klar over men skyldfølelsen gnager i meg likevel. Ringte mamma gråtkvalt i sted og spurte om vi ikke kunne feire litt i morgen.
Skyldfølelse
Publisert av Etpsyktinnblikk
Livet mitt har langt i fra vært en dans blant roser, det har heller vært som å løpe på torner. Jeg var bare ett barn første gang Mørket kom og tok meg til fange. Det var dessverre bare begynnelsen på det som skulle vise seg å bli en livslang følges(u)venn ved navn Psykisk sykdom. Jeg har vært syk så lenge jeg kan huske, det friske er lenge siden, men jeg jobber ræva av meg for å få en hverdag som både er fin og håndterbar selv med sykdom på slep. Dette er min vei mot ett lysere liv og alt som skjer underveis former min historie. Bli gjerne med på reisefølget, klem Håp<3 Vis alle innlegg etter Etpsyktinnblikk
Publisert
Så søt 🙂
Jeg vet hvordan det er med skyldfølelse over dyrene.
Men man kan ikke greie mer enn det man greier. Da er det godt man har flotte folk rundt seg som kan hjelpe til.
Ble nok kjempe glad bare for å se deg 😉
LikerLiker
ssilje89: Takk 🙂
Det er sant det du sier, likevel er det litt vanskelig å gi slipp på skyldfølelsen. Men jeg vet at han har det godt og blir tatt vare på, det er det viktigste.
Skal ut å gå tur med han nå snart, håper han blir like glad for å se meg som jeg blir for å se han 🙂
LikerLiker