(Ja, bildet er feil vei, men vet ikke hvordan jeg skulle få snudd det)
Dagens time med perm ble brukt i fremsetet i en bil med Tatou på fanget og en stor cola light flaske ( standar, med sugerør), mamma kjørte, og pappa satt på baki.
Det var greit nok, verken mer eller mindre.
Jeg tror jeg har sluttet å føle.
Livet mitt har langt i fra vært en dans blant roser, det har heller vært som å løpe på torner.
Jeg var bare ett barn første gang Mørket kom og tok meg til fange. Det var dessverre bare begynnelsen på det som skulle vise seg å bli en livslang følges(u)venn ved navn Psykisk sykdom. Jeg har vært syk så lenge jeg kan huske, det friske er lenge siden, men jeg jobber ræva av meg for å få en hverdag som både er fin og håndterbar selv med sykdom på slep. Dette er min vei mot ett lysere liv og alt som skjer underveis former min historie. Bli gjerne med på reisefølget, klem Håp<3
Vis alle innlegg etter Etpsyktinnblikk
Etpsyktinnblikk 
Digger Bloggen din
LikerLiker