Jeg kunne satt sammen fotoalbumet med bildene fra høsten som har gått – men jeg orker ikke tenke tilbake
Jeg kunne sett på tvserier som lillebror har vært så snill å lastet ned til meg – men jeg orker ikke
Jeg kunne/burde tatt av antistriperfilteret på iphonen og satt det på nytt, i og med at det har kommet noe skit, svarte flekker under som er veldig irriterende – men jeg orker ikke
Jeg kunne sittet ute i stua med folk for å slippe unna tankene mine litt – men jeg orker ikke
Istedenfor ligger jeg under dyna og teppet i senga i et halvmørkt rom. Dumme meg. Men jeg orker ikke noe annet.
Livet mitt har langt i fra vært en dans blant roser, det har heller vært som å løpe på torner.
Jeg var bare ett barn første gang Mørket kom og tok meg til fange. Det var dessverre bare begynnelsen på det som skulle vise seg å bli en livslang følges(u)venn ved navn Psykisk sykdom. Jeg har vært syk så lenge jeg kan huske, det friske er lenge siden, men jeg jobber ræva av meg for å få en hverdag som både er fin og håndterbar selv med sykdom på slep. Dette er min vei mot ett lysere liv og alt som skjer underveis former min historie. Bli gjerne med på reisefølget, klem Håp<3
Vis alle innlegg etter Etpsyktinnblikk
Cille: den ble heldigvis litt bedre, selv om jeg nå har funnet tilbake til senga igjen men skal prøve å komme meg en tur ut i stua igjen om litt, for hodet er absolutt ikke trøtt selv om kroppen er det..
Tenker på dg vennen ❤
LikerLiker
apologize: tenker på deg også vennen<3
LikerLiker
❤ Sånne dager er dumme!! Jeg håper dagen din ble bedre etterhvert. Tenker på deg!
LikerLiker
Cille: den ble heldigvis litt bedre, selv om jeg nå har funnet tilbake til senga igjen
men skal prøve å komme meg en tur ut i stua igjen om litt, for hodet er absolutt ikke trøtt selv om kroppen er det..
LikerLiker