Ærlighet

Javel da, så et jeg kanskje ikke så positiv som jeg ville være, ringte akkurat og avlyste med søs, hun skulle egentlig hente meg klokka fire sånn at vi skulle reise hjem til foreldre og bake kake til lillebrors bursdag. Ikke at det haster akkurat, men jeg liker å bake, men jeg må bare lytte til kroppen nå, den sier stopp, vent litt, ta en pause.

Jeg har hatt nok av utfordringer i dag allerede, og nå står straks en ny for tur – middag om ti minutt.

Skulle spise lunsj isted, men kjøkkenet hadde sendt opp en vegetarsalatburger, noe som var nei, fant en plan to, havregrøt, men det sto ikke der det pleier å stå, så da tolka jeg det selvfølgelig som et tegn. Nei, du trenger ikke spise nå, middag blir dagens måltid.
Gikk inn igjen på rommet etter å ha fundert litt, og da kom J, sekunderkontakta, og utfordra meg til å prøve selv om ting ble litt forandra i forhold til vanligvis, planen, måten å gjøre ting på.
Jeg lagde meg en halv porsjonshavregrøtpose, helte på med kanel, satt lenge og spiste noen skjeer. Ferdig.
Gikk fort der i fra.

J kom etter inn på rommet mitt, hva skjedde nå? Det så ut som om du plutselig fikk panikk?
Jeg nikka svakt.
Hvorfor?
Fordi jeg var redd for å spise så mye at jeg ble sulten og ikke hadde klart å stoppe.

Du vet, det er vanlig å bli sulten og da spiser man til man er mett.

Nei.

Men viste J første sida av det jeg hadde skrevet angående mat, hun forsto litt.

Vil du ha hjelp til dette?

JEG VET IKKE