Trosser grenser…

… Både mine egne sperrer, angsten og kanskje litt avdelingen sine også.

I dag har jeg og medpasient B gått til kjøpesenter for å handle garn og gått tilbake, begge to litt ustø på beina, men vi fikk utgang alene, dvs, vi kan gå turer ute i lag uten personal.
Turen fram og tilbake tok vel ca en time, og begge to jubla fordi da forbrenner man jo litt.
Ja, som du kanskje skjønner er en av problematikken hennes også mat, men ingen av oss har noe særlig oppfølging. Skal ikke skrive mer om det nå, men jeg er veldig glad for å ha fått kontakt med henne. Vi har sagt begge to at vi er så fucka når det gjelder mat at vi ikke trenger å bekymre oss for å påvirke.
Det er nok noe negativt med at vi snakker slik vi gjør sammen når ingen hører på, samtidig er det veldig godt å ha noen som forstår.

Har du spist frokost i dag?
Nei
Da må du spise lunsj
Har du spist lunsj?
Jadda..

Vi gikk oss en tur på matbutikken istedenfor vi… Skulle ha gavepapir:)

I kveld skal vi se film som vi leide på biblioteket når vi var ute isted, skal bli koselig.

Hvordan går det?
Jeg fortrenger alt tror jeg. Smiler. Prater. Ler.
Glad?
Nei