Man vet man kanskje er på rett sted når vi (B og meg) sakte men sikkert synker ned fra sofaen og på gulvet under bordet der dataen med barnefilmen Rio står på, og ikke orker å sette oss opp igjen noen av oss. Kanskje på tide å legge seg? Tror det.
På riktig sted
Publisert av Etpsyktinnblikk
Livet mitt har langt i fra vært en dans blant roser, det har heller vært som å løpe på torner. Jeg var bare ett barn første gang Mørket kom og tok meg til fange. Det var dessverre bare begynnelsen på det som skulle vise seg å bli en livslang følges(u)venn ved navn Psykisk sykdom. Jeg har vært syk så lenge jeg kan huske, det friske er lenge siden, men jeg jobber ræva av meg for å få en hverdag som både er fin og håndterbar selv med sykdom på slep. Dette er min vei mot ett lysere liv og alt som skjer underveis former min historie. Bli gjerne med på reisefølget, klem Håp<3 Vis alle innlegg etter Etpsyktinnblikk
Publisert
Etpsyktinnblikk 
Du er søt når du prøver å gjømme deg 😉 Jeg er glad for at du og B har hverandre der, det virker som det hjelper deg litt. Jeg håper du sover godt nå og at natten din blir god, så håper jeg også at dagen i morgen er snillere med deg. Stor klem ❤
LikerLiker
Tihih, nommen – søøøøte deg ❤ En må av og til bare gjemme seg, falle på gulvet og ikke orke å reise seg opp igjen i sofaen, for å være "voksne". Jeg ligger alltid å ruller, på gulvet, i sofaer, i senger – kanskje det er smittsomt?
Tenker sååå på deg, og er glad at du og B er der sammen og har hverandre, virkelig^^ Ta vare på deg selv vennen, glad i deg ❤ Ønsker deg alt godt, for natten, for morgen dagen, for alltid ❤ Kleemzii ❤
LikerLiker