Hvordan går det?
Vel, ærlig talt så har jeg brukt ignoreringsmetoden.
Ikke føl.
Ikke tenk.
Glem alt.
Le.
Tull og tøys.
Sånn egentlig? Så funker det ikke så veldig bra, det går vel egentlig ikke så veldig bra. Dagene svinger veldig, men helga har generelt vært dårlig.
Jeg har ikke orket å sette meg ned, tenkt tankene mine to ganger, eller satt ord på de. Jeg har brukt helga på å se film med herlige B <3, meen, det holder ikke så lenge å holde på slik, se film etter film for å slippe å tenke. Det har gått i barnefilmer de siste dagene, filmer man ikke trenger følge så mye med på, bruke krefter på å se, bare le når det er morsomt og innimellom sukke høyt.
Jeg hadde jo samtale på fredag, hadde planer om å skrive litt om den etter den var ferdig, men jeg var tom. Det som kom ut av den timen var at jeg blir her på avdelingen ei stund. Akkurat hva ei stund betyr, vet jeg ikke. Men jeg skal ihvertfall være her i to uker framover, mer enn det vet jeg ikke foreløbig. Denne uka er legen min på kurs igjen, så vi skal først snakkes om en uke.
«Noen er her kort, mens andre igjen trenger litt tid på å komme seg, du trenger nok litt tid.»
Jeg er så glad for at jeg har fått kontakt med legen, at jeg greier å prate. Det er som om noen har tatt vekk teipen som var foran munnen min når jeg hadde legetimer. Jeg greier å snakke. Jeg gir faen.
Jeg sa kortversjonen om mat og meg også på fredag. FØRSTE gang NOENSINNE at jeg frivillig har sagt noe om mat. Og jeg sa tilogmed det skammelige, det ekle. Overspisingperioden. Jeg sa 97.
Jeg sa ikke det nåværende tallet på fredag, men har akkurat vært og veid meg nå, og J fikk se. Faen.
J var akkurat innom en tur og snakka litt, hun oppfordra meg til å spise frokost. Til å øke antall måltid.
«Hvordan opplever du de negative tankene? Har de blitt bedre siden du kom inn? Vi opplever at det har blitt litt bedre»
Nå skal jeg være flink og hate meg selv etterpå.
Jeg skal prøve frokost 
«Si til deg selv at om du spiser frokost så blir ikke hele dagen ødelagt fordiom. Antall måltid og hva du spiser skal ikke bestemme hvordan dagen din blir»
Etpsyktinnblikk 
Så utrolig flink du var som var ærlig om maten på fredag! Det er så viktig.. Jeg håper du fikk i deg litt frokost, og at du får en fin dag vennen, du fortjener det ❤
LikerLiker
Det er skummelt å sette seg ned å virkelig kjenner etter, men det er også skummelt å skyve alt unna for lenge, da smeller det til slutt.
Jeg er glad for at de ser at du trenger å være der en stund, det tror jeg er bra for deg, selv om det kanskje er litt kjedelig.
Tenker på deg ❤ Kjempe søt tanteunge du har 🙂 ❤
LikerLiker
urobat: Takk, det krevde litt, men nå er det iallefall gjort. Tja, frokost ble det kanskje ikke så mye av, men jeg spiste opp middagen jeg ble servert, så det får være bra nok for i dag.
Takk vennen, samme gjelder deg!
LikerLiker
Cille: Det er sant det du sier, begge ender av det, jeg får vel finne en mellomting, ikke alt på en gang, men heller ikke ignorere alt.
Litt glad jeg også, at jeg slipper å bli kastet ut, for ærlig – så er jeg nok ikke helt klar enda til å komme ut igjen, meeen, det er nok litt kjedelig likevel.
Hihi, ja ikke sant 🙂
Tenker på deg også vennen<3
Skal lese(hvis du har skrevet noe enda) straks, er spent på hva som skjedde hos lis-legen, hva hun sa. Håper du har det bra.
Klem ❤
LikerLiker
Flink du var ❤ Tenker på deg ❤
LikerLiker