Var hjemme en tur i sted. Hjemme i min egen leilighet. Deilig.Skummelt. Lite konstruktivt den første halvannen timen.
Jeg spiste kjeks og litt potetgul ->kasta opp.
Sittet lenge på do.
Stått på vekta.
Har prøvd «venteklærna» jeg hadde i skapet, ikke lenge til nå.
Henta litt tull jeg hadde i skuffa, begynner å bli tomt den boksa jeg har på sykehuset.(Derav lenge på do :S)
Jaja. Meen, det var godt å være her ei stund, selv om det sliter meg ut også. Den siste halvtimen satt jeg godt planta i sofaen min og så på Unge mødre Danmark på opptak, hihi, flaut å innrømme at jeg følger med;)
Livet mitt har langt i fra vært en dans blant roser, det har heller vært som å løpe på torner.
Jeg var bare ett barn første gang Mørket kom og tok meg til fange. Det var dessverre bare begynnelsen på det som skulle vise seg å bli en livslang følges(u)venn ved navn Psykisk sykdom. Jeg har vært syk så lenge jeg kan huske, det friske er lenge siden, men jeg jobber ræva av meg for å få en hverdag som både er fin og håndterbar selv med sykdom på slep. Dette er min vei mot ett lysere liv og alt som skjer underveis former min historie. Bli gjerne med på reisefølget, klem Håp<3
Vis alle innlegg etter Etpsyktinnblikk
Etpsyktinnblikk 
😦
❤
LikerLiker
😦
Kan være flau sammen med deg, for jeg ser også på unge mødre
LikerLiker
Ekahm: ❤
Hehe, bra jeg ikke er alene om det 😉
LikerLiker